Ho vaska lesesalen vår skurde golvet med klut og desse alltid raudkanta augene ryggen meire bøygd enn han burde klamrande til bøkene mine gøymde eg meg for luksusen at nokon vaska skiten under stolen min lenge medan piasavakosten skurde samvitet mitt,
Etter eit år fortalde ho at ho heitte Ellinor og at ho hadde eit syrintre i hagen.
og det skal vera sommarnatt og eg går ut i det kalde regnet fangar dette levande svale mot solbrend hud som ikkje får sova der skal eg bretta draumane ut for natta og for Gud og ingen skal vita kven av oss som gret.
Til deg eg smilte til på metroen i Paris for tjuefire månadar sidan Då liva våre i ti minutt var saman om ein pose kirsebær. Livet ditt og dei undrande augnekasta fann eg aldri att og mange liv har rørt ved mitt sidan då.
Levande sommardag med kvite laken i flagrande dans bak malingslitne stakitt. Pensjonistmenn på benker med sommarsjeler og opprulla skjorteermer. Humlene kjærteiknar støvete blomar og eit ispapir i veggrøfta gleda mi er på leit etter takkerom med nyperoser til sommarbruk.