Koppane reine i skapet
og dei store kaffikjelane
reine for grut
natta pakkar seg mjukt kring huset
og kinna brenn.
For me er femten år
vert sitjande på kjøkkenbenken
alt for trøytte og levande
til å gå heim.
Me må be
seier nokon
og me ber
til me kjenner sjelene
nærma seg taket
der dei blandar seg
med lukt av maling
og brent kaffigrut.
Og me opnar auga i undring.
Heidi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar