Så stod me i ei steintrapp
skulle besøkja Severinebendiksen
eller var det ei anna denne gongen?
Eg sa namnet
høgt og taktfast
med støvlettane hardt
mot trappetrinna
og moster si hand i mi
du må vera stille
kviskra ho
her bur dei gamle.
Og Severinebendiksen
var tynnare enn alle
og spela rare tonar på ei fløyte.
Heidi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar