Julikveldane
så mette dei er
på liv og lukter
og trøytte tankar
som knapt hugsar lenger
kor dei høyrer til.
Fisk som vakar
i vatnet boblande ringar
i den tunge mogne dåmen
av nyslege gras,
Så mykje dei veit desse kveldane
på reis
gjennm rabarbra og stikkelsbær
mot dette som ingen veit.
Heidi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar